Hva er frisbeegolf?

Frisbeegolfens prinsipper er enkle, man skal kaste en frisbee fra A til B og prøve å bruke så få kast som mulig. Det ligner mye på vanlig golf men man bruker frisbee i stedet for ball og kurver i stedet for hull. Etter første kast går man bort og kaster videre fra der frisbeen ligger, helt til frisbeen ligger i kurven. Man noterer antall kast og går videre til neste «hull». En bane består som oftest av 9 eller 18 hull.

Utfordringene er å kontrollere frisbeens svevekurve mot banens hindere og vanskeligheter. Banens vanskligheter består til dels av hullets lengde og hindringer i form av trær, vann, buskas og høydeforskjeller. Når det blåser vil vinden gjøre det enda mer utfordrende og spennende.

Utstyret

Man bruker spesielle frisbeer som er ganske små, harde og tunge i forhold til vanlige sendeplater. En slik golf-frisbee kalles ofte for en disk og man bruker forskjellige disker til forskjellige kast. Noen disker går lengre enn andre men er vanskligere å kontrollere. Noen disker går høyre, noen går venstre og noen går rett fram. Det finnes «drivere» for å kaste langt og «midrange» for å kaste litt kortere men med mer kontroll. I tillegg brukes egne «puttere» som man kaster på kurven med. Puttere er ofte litt rundere og mykere og går rettere enn andre disker. Diskene lages i mange forskjellige plasttyper og farger. De aller fleste golfdisker veier 160-180 gram og koster 100-150 kroner. I Norge får man kjøpt slike disker hos SuneSport eller på de største sportsbutikk kjedene som XXL og G-Max.

Kurven man kaster på er en metallkonstruksjon bestående av en rund kurv og med kjetting som henger over kurven. Kjettingen bremser opp disken slik at den faller ned i kurven. Kurvene er festet godt ned i bakken på alle etablerte baner men det finnes også portable kurver som står på stativ og som kan brettes sammen for enkelt å kunne fraktes.

Regler

Kun den hvite og røde inni kjettingen er godkjent putt. (foto:pdga.com)

Det er alltid den spilleren som ligger lengst fra kurven som kaster først, selv om spilleren har kastet flere kast enn deg. Når man kommer fram til disken man har kastet skal det markeres med en markør/minidisk i forkant av disken før man fjerner den. På neste kast skal man stå med den fremste foten innenfor 0-30cm bak markøren i det man kaster neste kast.

Lander frisbeen i et tre og ikke kommer ned av seg selv skal neste kast tas rett under der frisbeen befinner seg. Dette gir ingen straffekast.

Banene kan ha ulike hinder som ”Mandatory” og ”OB”. Disse kan være kunstige hindre som er laget enten for å gjøre banen litt vanskeligere eller så er de der av sikkerhetsmessige årsaker. ”OB” = Out of bounds (utenfor banen). Disken spilles fra der den sist var god eller fra forrige utkaststed. Ett straffekast tildeles. ”Mandatory” angir at du må kaste til høyre, venstre eller mellom et hinder (tre, lyktestolpe o.l). Hvis du bommer på dette og krysser mandolinjen på feil side så blir neste utkast fra en dropzone, evt fra forrige kastested hvis en dropzone ikke er spesifisert. Ett straffekast tildeles. Respekter OB og mandatory regler for banen du spiller på.

Du skal også vise hensyn til andre som bruker områdene banen ligger på. Er det mennesker i veien, be dem flytte seg eller vent til det er klar bane før du kaster.

De detaljerte og offisielle reglene finnes foreløpig ikke på norsk men kan leses på engelsk på hjemmesidene til PDGA.

Begrep – Frisbee eller disk?

Begrepet Frisbee stammer fra Frisbie som var et paibakeri i Connecticut i USA hvor man begynte å kaste paiformene til hverandre for moro skyld. Frisbee er egentlig det amerikanske leketøyselskapet Wham-O sitt varemerke og skal egentlig kun brukes om disker som er produsert av Wham-O. Internasjonalt kalles offisielt den flyvende gjenstanden for Flying Disc. I muntlig praksis brukes både Disc og Frisbee om alle typer disker selv om de ikke er produsert av Wham-O. I Norge brukes også begrepet Disk, Sendeplate og Skjenebrett men sistnevnte er i mindretall. Ordet Frisbee er godkjent av språkrådet som norsk ord og står i den offisielle bokmålsordboka. Det bøyes slik: frisbee – frisbeen – frisbeer – frisbeene.  Det offisielle internasjonale navnet på sporten er Disc Golf. I Norge blir den kalt for både Frisbeegolf, Discgolf og Diskgolf.

Sporten har også feilaktig blitt kalt Frolf, men dette er ikke det samme som Frisbeegolf. Frolf er mer en form for lek uten faste regler. Tidligere sto uttrykket for FRisbee gOLF siden man kun brukte Wham-O frisbeer, men har senere endret seg til FReeform gOLF ettersom man nå også bruker andre kastegjenstander i Frolf.

Rekreasjon og konkurranse

Frisbeegolf er en idrett og rekreasjonsport som har mye å tilby og tiltrekker seg stadig flere utøvere. Det tiltalende med å kaste en frisbee er fasinasjonen av å se den sveve gjennom lufta og tilsynelatende oppheve tyngdekraften. I tillegg kommer konkurransemomentet, det sosiale preget, usnobbetheten og at man kommer seg ut i naturen. I Norge arrangeres det hvert år en Norgescup, vanligvis med fem turneringer rundt om i landet. NM arrangeres også, og Norges Idrettforbund har siden 2005 ment at nivået tilsier at det settes opp en kongepokal.

Kraftig vekst

Frisbeegolf er en av verdens raskest voksende sporter, og det er ikke tilfeldig. Bare i USA har over 8-12 millioner mennesker prøvd denne sporten, og det finnes over 7000 registrerte baner i verden. I Norge er det nå mer enn 150 baner spredt rundt i landet og antallet øker fra år til år. Selv om det ikke finnes nøyaktige tall på antall spillere i Norge, regner man med at det er mellom 20.000 og 25.000 som spiller hvert år. Det er lett å komme i gang med frisbeegolf og det passer for hele familien. Utstyret er billig og det er gratis å spille på alle banene i Norge. Man kan spille sammen med andre eller mot seg selv. Fremfor alt er det en utfordrende, morsom og sosial sport!

Den mest komplette oversikten over baner i Norge finner man hos DiscGolfPark. 

Rekordmange deltagere på alle turneringene i 2010. Her fra Pargolf-NM i Gålå 2010

Og her er en flott video som viser hva sporten går ut på:

Ett svar til Hva er frisbeegolf?

  1. Tilbaketråkk: Artig idrett | Knuts hjørne