Seksjonsleder Ristad trekker seg fra NAIF

naiflogo

Hans-Christian Ristad trekker seg med umiddelbar virkning fra Norges Amerikanske Idretters Forbund (NAIF) hvor han har sittet som seksjonsleder for disksport i 3 år. Bare få dager før forbundstinget går Ristad ut med et åpent brev til hele styret og alle klubbene hvor han meddeler sin avskjed med en grundig forklaring. Det blir gitt kritikk til bl.a. forbundets organisering, styring, kommunikasjon og ikke minst ansettelsesprosessen ifbm prosjektstillingen for disksport tidligere i vinter. Brevet fra Ristad kan leses i sin helhet lengre ned i artikkelen. Vi har kontaktet ledelsen i NAIF for en kommentar og kommer tilbake med dette når det evt kommer.

Her er brevet fra Ristad i sin helhet:

Med forbundstinget 2016 bare dager unna er det mulig denne e-posten burde ha kommet tidligere. Kanskje vil noen mene at det nå er for sent å sende et slikt åpent brev. Det hadde nok også kommet litt før påske, hadde ikke sønnen dukket opp 10.03. Det får en gang være.

Jeg har vurdert mye frem og tilbake, og kommet frem til at det er riktig av meg å sende denne e-posten og belyse valget jeg nå har tatt. Det har vært en balansegang mellom hva jeg mener klubbene må få kunnskap om, og en pålagt lojalitet til styret. Når jeg vurderte frem og tilbake var det imidlertid ikke mulig å komme til noe annet resultat for min del. Jeg har holdt meg unne sensitiv informasjon, og holdt meg til saklig informasjon.

Da jeg i 2013 ble spurt om å stille som leder for Disksport Norge, kom det litt brått på meg. Det var bare 7 måneder siden jeg hadde snublet over diskgolf, og jeg ble spurt dagen før valget, uten at jeg hadde noe hint i forkant. Jeg måtte be om betenkningstid til neste dag, da jeg så at jeg hadde mye jeg følte jeg kunne bidra med, samtidig som jeg visste at tiden jeg kunne bruke på dette var begrenset. Jeg valgte likevel å stille til valg, og ble valgt på årsmøtet til DSN i 2013, og havnet dermed også inn i NAIF-styret. I 2014 ble jeg også valgt som seksjonsleder i den nye organisasjonsmodellen. Over disse 3 årene føler jeg at vi har fått gjort en del, men ikke på langt nær så mye som jeg hadde håpet. Flere prosjekter har ligget på vent fordi vi ikke har hatt kapasitet til å gjennomføre prosjektene. Det har ikke hjulpet på motivasjonen at hvert NAIF-møte har kostet rundt 12 timer av dagen for et møte på 2-3 timer. Forslaget om å avholde møtene på Gardermoen for at vi som kommer fra langt unna kanskje kunne kutte ned reisetiden vår med 2-3 timer, ble også kokt bort i kålen. Det virket vanskelig å bruke penger på møterom der, og for styremedlemmene fra Oslo å måtte kjøre helt ut til Gardermoen. Slikt er ikke akkurat motiverende når man drar tidlig fra jobb uten kompensasjon, for å bruke av fritiden sin. Likevel har ikke dette vært det store problemet.

Allerede på møtet da jeg ble valgt, møtte jeg advarsler om hva jeg egentlig gikk inn i. Det var både personrettet, og generelle advarsler. Fersk i miljøet som jeg var, hadde jeg likevel blanke ark, og holdt meg til mottoet om at det alltid er tre sider av en sak. Den ene partens, den andre partens, og en plass mellom der, sannheten. Jeg har lært at en sak sjelden har bare to sider. Etter tre år har jeg imidlertid sett at advarslene hadde sin årsak.

For meg har det vært tydelig at NAIF er en organisasjon som har kommet til på feil grunnlag. Press fra NIF om å danne større forbund, tvang fire idretter som hadde relativt lite med hverandre å gjøre, til å finne sammen til et forbund som ingen av idrettene nødvendigvis ønsket. Dermed er det fire miljøer som lever ganske så adskilt. Selv om det nok kan være enkelttilfeller av samarbeid (kanskje spesielt mellom amerikansk fotball og cheer), så er de fleste utøverne i de fire miljøene, godt fornøyd med å ikke ha særlig kjennskap til de andre tre. Styret har gått inn med en innstilling om at det skulle jobbes med å samle grenene mer, uten at jeg tror miljøene i seg selv har særlig interesse av dette. Noe samkjøring på tema som økonomi, ansatte og landslagsaktivitet, lever man nok likevel godt med.

Det som skjedde da NAIF ble omorganisert, har nok likevel tatt mange (meg inkludert) litt på senga. Organisasjonshåndboka kom litt inn fra siden, og man så nok ikke helt konsekvensen av enkelte avgjørelser. Dette har jeg nå sett gjennom to forhold.

Det første forholdet, er maktsentrering. Per i dag, har ikke seksjonene møter med referat. Dette er helt klart en arbeidsbesparelse, men samtidig bidrar det til litt mindre åpenhet om hva det jobbes med, og hva som blir vedtatt. Samtidig blir ordet «vedtak» litt uklart, siden seksjonene vel egentlig ikke gjør vedtak, de bare driver aktivitet. Det er styret som gjør vedtak. Altså skal det gjøres noe som krever et vedtak, må det behandles i styret. Problemet dukker da opp når det ikke er definert klart hva som er et vedtak som må behandles av NAIF-styret, og hva som bare er «aktivtet» som seksjonene selv kan drive slik de finner det hensiktsmessig.

Enda mer ullent blir det, når arbeidsutvalget (AU) i NAIF-styret, heller ikke ser seg forpliktet til å skrive referat fra sine møter. Informasjonen inn til styret har vært slik at undertegnede, som styremedlem, faktisk ikke vet om AU har hatt møter, hvor ofte de i så fall har hatt møter, hva de har snakket om, hva de har vedtatt osv. Kontrollkomiteen ble opprettet for å sikre at dette arbeidet foregikk på en ryddig og god måte. Hvordan skal de gjøre det, når de ikke aner hva AU gjør, vedtar osv? Spesielt ille blir det når det i organisasjonshåndboken står at AU avgjør hvilke saker som må behandles i styret. Hvordan skal kontrollkomiteen kunne sikre at AU her gjør riktige valg? Vel, det står et punkt om at AU skal føre protokoll over sine vedtak. Jeg har, så vidt jeg kan se, til gode å motta noe som helst protokoll fra AU.

For meg henger dette tett sammen med det jeg har opplevd som en taushetskultur fra starten. Informasjon kommer ikke ut, og det ilegges taushetsplikt over ting som det fremstår som veldig merkelig å skulle taushetsbelegge. Eksempelvis når et medlem av seksjonsledelsen får beskjed om at medlemstallene for idretten ikke skal gis ut. Dette kan da neppe være hemmelig informasjon?

Konklusjonen er altså at jeg som styremedlem, ikke har noen oversikt over om AU har møttes, gjort vedtak, hva disse i så fall er, hvilke saker de har behandlet osv. Dette finner jeg helt uakseptabelt. Det vitner om alt annet enn åpenhet og gjennomsiktighet. Noe jeg mener en slik frivillig organisasjon må ha.

Åpenhet har for øvrig også fremstått som en mangelvare på flere plan. Eksempelvis er møtereferatet fra styremøtet i november 2015, fortsatt ikke offentliggjort på hjemmesiden til forbundet i skrivende stund.

Det andre forholdet gjelder ansettelsesprosess. Her er det veldig viktig å presisere at dette kun gjelder prosessen, IKKE resultatet. Som dere nok kjenner til, så ble det fra nyttår ansatt en person som skal jobbe med disksport. Min kritikk må på ingen måte anses som en kritikk eller mistillit til den som ble ansatt. Som jeg vil komme tilbake til, har jeg ikke noe grunnlag for å tro at ikke vedkommende var den beste kandidaten. Jeg har også all tillit til at han vil gjøre en god jobb for vår idrett. Problemet er på ingen måte hvem som endte opp med å bli ansatt, men derimot hvordan ansettelsesprosessen har foregått. Eller nærmere bestemt, hvordan undertegnede har opplevd å bli totalt utestengt fra prosessen.

Utgangspunktet for stillingen var et ønske fra seksjonen om å få opprettet en prosjektstilling som skulle jobbe med disksport. Dette fordi vi opplevde at forbundskontoret hadde vilje til å jobbe for oss, men ikke kompetanse til å gjennomføre det vi hadde behov for. Vi trengte en ansatt med disksportkompetanse. Vi kontaktet derfor generalsekretæren, og undertegnede hadde et uformelt møte med henne hvor vi ble enige om at en slik prosjektstilling vil kunne bidra positivt til idretten vår. Det ble vedtatt i styret å opprette en prosjektstilling, og det ble skrevet forslag til utlysningstekst. Denne inneholdt blant annet setningen «Vi tror at idrettskonsulent disksport må ha erfaring fra og god kunnskap om idretten vedkommende skal arbeide med.» Utlysningen gikk ut til alle klubbene, og det kom inn en god mengde søknader. I en e-post fra generalsekretæren sendt 17.09.15 skriver hun «Jeg vil lage en liste når søknadsfristen har gått ut, og kommer til å ha dialog med deg og Christian på hvem vi går videre med. Intervjuene blir det i første rekke jeg som tar tenker jeg.».
At generalsekretæren tar seg av intervjuene er naturlig nok, og i tråd med org.håndboken. E-posten gir også et signal om at det er tenkt at undertegnede bidrar og jeg vil da mene at det er i form av å vurdere hvem som har den relevante disksportkompetansen.
Når prosessen skal i gang, er det imidlertid ikke samme holdning jeg møter. Da er det besluttet at en ekstern konsulent skal bidra i ansettelsesprosessen. Vedkommende har ikke disksportkompetanse, og er ikke tatt med for å vurdere denne, men derimot for å gjøre en profil-test av kandidatene. Under en styresamling i Oslo tar undertegnede og Anders D. Haugen et uformelt møte med generalsekretæren, der vi blir forelagt søkerlisten. Vi diskuterer viktigheten av at vedkommende har disksportkompetanse, og går inn på spesifikk kandidater vi mener burde kalles inn til førstegangsintervju, samt kandidater vi mener er uaktuelle. A.D. Haugen og undertegnede opplever at alle tre partene er enige om hvem som burde kalles inn og ikke. Vi får samtidig signal om at generalsekretæren vil sende oss søknadene til disse kandidatene slik at vi kan komme med et innspill fra seksjonen.
Den 29.10 sender undertegnede en e-post til generalsekretæren der jeg igjen presiserer viktigheten av at vedkommende har disksportkompetanse, samt ber om å få vite hvordan prosessen videre er tenkt gjennomført. Jeg etterlyser samtidig søknadene til kandidatene slik det ble avtalt. 02.11 mottar jeg et svar, der det er kalt inn 6 personer til førstegangsintervju. Denne listen stemmer ikke overens med de kandidatene Haugen og jeg følte vi ble enige om. Den inkluderer blant annet en kandidat som er helt uten diskkompetanse. Videre blir det gitt beskjed om at søknadene er konfidensielle dokumenter som generalsekretæren ikke ønsker å sende over e-post. Dette på tross av at det er oversendt søkerliste, som også beskrives som konfidensiell. Jeg har også vanskelig for å se at det er noe konfidensialitetshensyn som burde hindre oss i seksjonen i å se søknadene. Om det var det å sende dem over på e-post som var problemet, burde det vært null problem å sende disse i posten.
I samme e-post blir det gjort klart at resten av prosessen med å ansette vil bli gjort av generalsekretæren, med assistanse fra presidenten samt den tidligere omtalte konsulenten. Undertegnede har altså ikke fått kommet med noen reelle innspill på kompetansen til de aktuelle kandidatene, og vet at minst en av kandidatene er fullstendig uten disksportkompetanse.
Jeg svarer på denne e-posten 04.11 der jeg ber innstendig om at jeg involveres i prosessen for å sikre at vedkommende som blir ansatt har den disksportkompetansen som vi mener er nødvendig for stillingen. Jeg foreslo flere justeringer av den planlagte prosessen. Deriblant at en navngitt person ble tatt inn i førstegangsintervjuene, samt at undertegnende kommer med innspill til hvem som blir kalt inn til andregangsintervju.
09.11 mottar jeg svar fra presidenten, der prosessen forsvares med org.håndbokens seksjon IV, punkt 1.2 og 7. der det går frem at generalsekretæren er den som ansetter/konstituerer personell.
I en e-post 23.11 uttrykker jeg sterkt misnøye med at seksjonen på ingen måte får komme med innspill til hvem som burde ansettes i stillingen, og blir stengt helt ute fra informasjonen om hvem som er valgt ut til andregangsintervju. Dette blir besvart av presidenten 24.11, hvor han sier at han oppfatter min henvendelse som et uttrykk for mistillit til generalsekretærens kompetanse når det gjelder å kjøre ansettelsesprosess. Jeg besvarer denne e-posten samme dag og presiserer at dette ikke er en slik mistillit, men en misnøye med at seksjonen ikke får komme med innspill på kandidatenes disksportkompetanse.
Saken blir så tatt opp på styremøte 30.11. Der gir jeg beskjed om at jeg er klar over at av de to kandidatene som er kalt inn til andregangsintervju, så er en av disse helt uten disksportkompetanse. Dette er i strid med både intensjonen fra da stillingen først ble foreslått, og med alle innspill etter dette. Det er også i strid med stillingsannonsen som var grunnlaget for søknadene. En uenighet som ikke er mulig å avklare i møtet. Dagen etter sender jeg imidlertid en e-post hvor jeg dokumenterer at disksportkompetanse har vært en forutsetning hele veien, inkludert i stillingsannonsen. Jeg ber igjen om at undertegnede får være med i sluttfasen av ansettelsesprosessen for å sikre at den som blir ansatt har disksportkompetansen som må til for å gjøre det arbeidet vi ønsker at vedkommende skal gjøre. 2 dager senere kommer det en e-post fra generalsekretæren om at ansettelsen er gjort.

Som jeg sa i starten, dette kan på ingen måte leses som en misnøye med hvem som ble ansatt. Dette handler ene og alene om prosessen som førte frem til denne ansettelsen. Jeg har all tillit til at han vil gjøre en super jobb. Å oppfatte dette som en mistillit til ham, vil være direkte feil.

Jeg vil derimot si at jeg finner det vanskelig å rettferdiggjøre at seksjonsleder ikke skal kunne ha et eneste ord med i ansettelsesprosessen av en ansatt som skal jobbe med disksport. Jeg oppfatter dette som en ren overkjøring fra presidenten og generalsekretæren, og kan ikke se en eneste begrunnelse for hvorfor undertegnede ikke skulle være involvert på noe nivå i prosessen.

Hele prosessen har gjort at jeg per i dag har ingen tillit til verken presidenten eller generalsekretæren. Jeg har vanskelig for å se at dette ikke er rent maktmisbruk, selv om det kanskje kan rettferdiggjøres i en organisasjonshåndbok. Generalsekretæren fant det nyttig med faglig innspill på personlighetsprofil på kandidatene, men ikke på vedkommende sine kunnskaper innen det området vedkommende skal jobbe med. Det at en kandidat helt uten disksportkompetanse faktisk var blant de to som ble kalt inn til andregangsintervju vekker heller ikke særlig tillit.

Jeg kan ikke rettferdiggjøre å sitte som seksjonsleder når jeg ikke engang kan ha innspill på hvem som skal jobbe med idretten vår. Jeg kan ikke sitte i et styre hvor jeg har null tillit til presidenten og generalsekretæren. Og jeg kan definitivt ikke akseptere å sitte som styremedlem i et styre som ikke vet hva dets eget arbeidsutvalg gjør av saksbehandling og vedtak. Basert på dette trekker jeg meg fra mitt verv med umiddelbar virkning. Selv om jeg har bare dager igjen til tinget, kan jeg ikke rettferdiggjøre å sitte i styret frem til da.

Jeg sender denne e-posten også til dere klubbene i DSN fordi det er dere jeg hele veien har jobbet for. Jeg har hatt deres interesser med meg inn i NAIF-styret, og prøvd å se dem sammen med de andre idrettene. Jeg synes dere fortjener å vite hvorfor jeg velger å trekke meg, selv om det er bare dager før tinget. Om dette påvirker hvilke valg dere gjør, må selvfølgelig bli opp til dere. Samtidig vil jeg takke dere for tilliten dere ga meg for 3 år siden, og fornyet for 2 år siden. Jeg vil takke for innspille underveis, både takk for det vi har gjort, og konstruktiv kritikk på hva mer vi gjerne kunne gjøre. Jeg vil også berømme dere for den innsatsen dere har gjort. Denne har bidratt sterkt til at vi har hatt en medlemsøkning hvert av de siste tre årene. Jeg vil også be dere ta godt vare på vår ansatt. Jeg har all grunn til å tro at med god støtte, så vil han bidra til at idretten vår vokser videre, på en god måte. Jeg forsvinner nok neppe inn i det stille, men trer altså av fra dette vervet ved denne anledning. Takk for meg.

Hans-Christian Ristad
Tidligere seksjonsleder – disksport…

Om hassimuss

Redaktør og administrator for frisbeegolf.no. Master-spiller for Stovner Frisbeeklubb. PDGA #42210
Dette innlegget ble publisert i Administrasjon og merket med . Bokmerk permalenken.

2 svar til Seksjonsleder Ristad trekker seg fra NAIF

  1. Tilbaketråkk: Forbundstinget i NAIF unnagjort i helgen – Amerikansk Fotball

  2. jonnygwiz sier:

    Shameful and disgusting. Change is required.

Legg igjen en kommentar