Resultater Midtsommergolfen 1997

*PL.*	*Spiller*	*Klubb*	R1	R2	R3	R4	*Total*	+/-	*NC-poeng*
1	Torbjørn Moe	Vinglehysa	-1	-2	-3	-5	97	-11	100
2	Odd Arne Kupen	Vinglehysa	-3	-2	-3	-1	99	-9	80
3	Terje Hamre	Vinglehysa	+1	0	-2	-1	106	-2	60

Hvor blir det av folk?

Dette er spørsmålet man stiller seg på Måløy hvert år. Her arrangerer man en turnering utenfor Oslo, og spillerne svikter. Dette er ikke noe nytt heller. Det har vært slikt de siste fem årene. Det finnes nok en del forklaringer til dette, men det er nærliggende å tro at dette skyldes bekvemmelighet. Oslo spillerne er bortskjemte med turneringer og vil ikke bruke 8 timer på å komme seg til en turnering som etter deres mening ikke er av betydning. Dette høres selvfølgelig naturlig ut, men man bør allikevel tenke seg hva dette egentlig betyr for norsk frisbee's fremtid. Vi har nå blitt innlemmet i Idrettsforbundet og får støtte derfra. Det er nå vi kan vokse og bli oppfattet som seriøse. Men hva har skjedd? Siden oktober 1996 har det blitt lagt ned flere klubber flere av disse fra distriktene, der man helst bør etablere nye og beholde de som eksisterer allerede. Hamar Frisbee var en av disse klubbene, i mange år en frisbee-golfklubb med en nydelig bane ved Ankerskogen. Nå er den lagt ned etter at klubben har følt seg glemt og forbigått av forbundet. Nå ryktes det at Måløys Vinglehysa, som er Norges nest eldste klubb, også skal legges ned. Dette betyr at frisbee har blitt et sær-østlandsk fenomen. Jeg tror en faktor i vår vekst bør være å etablere nye klubber i distriktene og beholde de som allerede finnes. Vi bør maksimere aktivitetsnivået, det vil si å utvide tilbudet for de aktive (flere turneringer). Sommersesongen er kort. Vi spiller fra Mai til September. I år har vi ingen turneringer fra midten av juli til midten av august. Dette kan ikke være riktig når det går folk rundt på de fleste golfbaner som har lyst til å konkurrere. Norges Cupen har blitt redusert til 7 turneringer (jeg har dessverre vært med på å bestemme dette). Nå er det kun en turnering på Hamar og en på Måløy. Vi må heller gi folk muligheten til å spille mange turneringer. Vi må benytte oss av banene som allerede finnes. Jeg er enig i at vi bør unngå kollisjoner med VM og US Open, men vi bør ta vare på spillerne i Norge og gi dem muligheten til å konkurrere mye lokalt. Da er det opp til eliten å velge bort turneringer og dra til utlandet. Vi bør derfor ha 2 turneringer på hver bane (utenom 3 på Stovner: 2 Norges Cup + Euro Oslo Open). Dette kan gi 13 NC turneringer (2 Ekeberg; 3 Stovner; 2 Hamar; 2 Måløy; 2 Tønsberg og 2 Furuset), noe som kan gi et dekkende tilbud de tyve ukene det er mulig å spille golf i Norge. Disse tiltak kan være starten på vår vekst, men til syvende og sist vil det være spillernes innstilling som vil være avgjørende. Det hjelper ikke at man har to turneringer på Måløy hvis ingen drar ditt. Skal vi vokse, må vi ta ansvar og vise at vi støtter opp om distriktsklubbene ved å dra til Hamar, Måløy og Tønsberg for å konkurrere. Det er viktig at Forbundet også forstår og gjør noe med dette.

Det var interessant og lese innlegget fra Carlos Rio som tar for seg temaet: lav deltagelse på NorgesCup turneringer.

Hvordan skal vi få flere til å delta? Carlos hevder at oslo-folk ikke drar til Måløy for å spille golf fordi turneringen ikke er av betydning, dette kan jeg si meg enig i, men da blir spørsmålet: hvordan øke be-tydningen av de NorgesCup-turneringene som allerede eksisterer? Ved å øke antallet NC-turneringer tror jeg hver enkelt turneringen vil få enda mindre betydning, og det er jo nettopp dette vi vil forhindre. Min løsning på problemet er som følger:

1) Få NC-turneringer. Dette gjør hver enkelt turnering viktig og gir samtidig de spillerne som bor utenfor Oslo mulighet til å delta i NC- sammenlagt uten å bruke tusenvis av kroner. Dersom dette tiltaket skulle øke del-tagelsen til de utenfor Oslo så kanskje det igjen fører til at det blir mer interessant å dra utenbys for å treffe de spillerne man tidligere har møtt.

2) Øke standarden på hver enkelt NC-turnering. Med bare en NC-turnering på hver bane har klubben mulig-het til å jobbe profesjonelt ovenfor lokale sponsorer og media for å selge dette arran-gementet, noe som igjen gjør det mer attraktivt å delta.

3) Premier. Pengepremier i openklassen vil alltid være en motivasjon for de beste. Det kan selv-følgelig diskuteres om det er dette vi ønsker for vår idrett, men at penger er en motiva-sjon tror jeg er udiskutabelt. Det bør også være fine premier til de som stiller i amatør/ dame/junior-klasse.

4) Arrangere flere turneringer. Dette er kanskje noe av det viktigste i mitt forslag. Det bør arrangeres flere lokale turneringer , men dette bør ikke være NC-turneringer. Dette bør være turneringer som hvem som helst kan være med på. Lag f.eks. golfturneringer med laggolf, hvor en aktiv spiller er på lag med to som ikke har spilt før. Arranger klubbturneringer en gang i måneden, jobb med å få med nye spillere. Dersom det gjøres en god jobb med lokale turneringer vil kanskje noen av disse spillerne få interessen for NC. Jeg tror også det er viktig å tenke på at dersom man spiller frisbee en sjelden gang i blant, så er kanskje ikke dette spillere som nødvendigvis må delta i NC.

Carlos skriver at det er spillerne som må ta ansvar for å støtte opp om turneringer utenfor Oslo. Mitt spørsmål til Carlos blir da, hva kan Forbundet gjøre med det?

Til slutt vil jeg takke Carlos for innsatsen han har gjort for frisbeesporten i mange år (håper det fortsetter). Jeg ber samtidig flere om å legge ned tid og krefter på idretten vi alle er så glad i.

Det første jeg vil påpeke er at mitt innlegg stod opprinnelig i mine web-sider. Det var først etter at Erik Staalesen spurte om det var ok at han lastet det ned at artikkelen kom med i Frisbee Nytt.

1) De siste 5-6 år har det vært nærmest umulig å få golfspillere til å reise til utkantturneringer som Midtsommergolfen (Måløy) og Anker’n Open (Hamar), noe som har tildels virket inn på rekrutteringen.

2) Problemet som dukket opp under årets golfsesong da det ikke ble arrangert turneringer midt på sommeren når mange spillere virkelig kunne ha spilt.

Litt bakgrunn først: Norges Cupen kom igang i 1988, og ideen Ola Torp og jeg hadde var at man skulle sette sammen en tour slik at folk ville dra rundt de ulike banene i Norge for å konkurrere. NC’en skulle være bindeleddet, det gjeveste en golfer kunne vinne i Norge gjennom å vise at man var best i ulike baner gjennom en hel sesong. På denne måten (noe som stemte i starten) ville det skapes en synergi-effekt ved at de beste spillerne reiste over hele landet, ble en inspirasjon for nye spillere ut i distriktene og skapte grunnlag for rekruttering utenfor Oslo området.

Med bakgrunn i dette hevdet jeg i mitt "innlegg" at man burde arrangere flere NC-turneringer. Jeg må allikevel si meg enig med Aksel (pkt. 1, 2 og 4 i hans innlegg). En annen løsning kan være å arrangere kun én turnering på hver bane (Ekeberg, Rommen, Hamar, Måløy, Tønsberg og Furuset + Masters), og heller satse på å lage flere lokale turneringer på hver av banene. Jeg er enig at dette kanskje kan bidra til å gjøre de enkelt NC-turneringene mer attraktive. Om dette vil få folk til å reise til Måløy gjenstår å se.

Når det gjelder pengepremier (pkt. 3 i Aksels innlegg), drøftet jeg ikke dette tema i mitt innlegg. Jeg er ikke imot pengepremier og når dette først blir nevnt kan man kanskje tenke litt på forslaget Terje Hamre (Måløy) har:

Forbundet kan kanskje sponse NC’en med 3000-4000 kroner som kan brukes som premie for sammenlagt seieren. (eller en stor pengepremie som fordeles mellom 1-3 plass). Dette kan være gulroten som trekker de beste ut i distriktene. Dette kan muligens virke på følgende måte:

Sammenlagt seieren i NC’n -> Penger -> De beste vil gjerne vinne -> De reiser til alle turneringer -> NC turneringene får større status og blir mer attraktive -> Større rekruttering.

I tillegg mener Terje at NC konseptet bør det bli mer likt World-cup arr. som i f.eks. alpin. Alle turneringer teller og deltaker med høyeste poengsum til slutt er NC-vinner. Denne seieren må gjøres mer attraktiv slik at det er det gjeveste som kan vinnes.

Dette kan være en måte å få frisbeespillere i Norge til å konkurrere på flere baner og dermed være med på å spre sporten og oppnå større rekruttering enn det er pr. i dag.